|||| FORSIDEN |||| FORBEREDELSER |||| BÅT OG UTSTYR |||| LOGGEN |||| REISEBREV |||| KONTAKT ||||


mandag 2.oktober 2006

Den lille øya Graciosa

Jeg kom forleden til å tenke på at jeg ikke har skrevet særlig mye om overseilingene. Men det har liksom ikke vært så mye å skrive om. Værgudene har vært gode med oss, så vi har sluppet unna de mest dramatiske opplevelsene. Når vi legger ut fra en havn, og vet at det er flere døgn til vi neste gang har landkjenning, da senker roen seg over skute og mannskap.

a1-delfin-500

Det har utviklet seg en tradisjon på at Erik putrer og sover seg gjennom mesteparten av dagen, men tar den lengste vakta på natten. Og når kapteinen er borte danser pikene på bordet. Da er det frem med kortstokk, brus, chips og godteri. Når natten faller på, kikker vi på den fantastiske stjernehimmelen, den gnistrende morilden i kjølvannet og leser høyt fra `Tusen og en natt`. Neste morgen våkner vi kanskje til delfiner som leker seg langs skutesiden. En gang så vi også ryggen til en hval, og vannet som sprutet opp fra den.

e694-julie-nattkort e700-hus-odde_250

På samme måte forløp den litt under to døgns lange turen fra Madeira til Graciosa. Det var godt å komme seg ut på havet igjen etter fire døgn i den trange havnen i Funchal. Selv om det var trist å igjen ta farvel med familien Melgård i `Sailaboat`. Men slik er det, vi møter hyggelige mennesker, for så etter et par dager å oppleve at våre veier skilles igjen.

e701-by-graciosa-500

Igjen kom vi velberget frem til vårt mål. Denne gang Graciosa som vi hadde fått anbefalt av andre seilere. Graciosa er en bitteliten øy med ca 500 innbyggere. Øya er nærmest en stor sandstrand, med et par fjell og en liten landsby. Her er ingen veier, kun hjulspor laget av de gamle jeepene de her kjører rundt i. I landsbygatene er det kun sand. Men tre supermarkeder har de, fire-fem barer, noen restauranter og en liten internett-kafe. De første tre dagene lå vi for anker i en bukt. Svært idyllisk men langt å gå gjennom sanden til landsbyen. Da vi var nærmest tomme for mat og drikkevann ble det til at vi dro til landsbyens marina.

untitled1

Marinaen på Graciosa er et kapittel for seg. Noen har en gang fått store tilskudd for å bygge den, med en flott molo og fine brygger. Så har kassen gått tom. Lyktestolper og strømuttak er på plass, men ingenting virker. Skader fjorårets stormer påførte anlegget er ikke blitt reparert, de ødelagte områdene er bare sperret av med en tau. Skal man fylle vann på båtens tanker, må dette bæres i bøtter og spann fra marina-doen, gjennom landsbyen, over en sandstrand, ut moloen, for så med stø hånd å helles på tanken. Fordelen er at det er rimelig å ligge her, 6-8 euro etter hvor stor båten er. Og landsbyen er særdeles koselig.

e698-frosk-500

Nærmere et `sydenparadis` er det neppe mulig å komme. Små, hvite murhus med blå lister og dører. Smale gater med sand og palmer. En liten strand med fiskebåter trukket opp for natten, midt i byen. Og utenfor landsbyen ligger mer og mindre folketomme sandstrender på rekke og rad. Vannet er krystallklart, og med dykkermaske og snorkel kan man se et yrende liv under vann. Små og store fisker i alle mulige farger. Julie, vår badenymfe, er i sjøen i timevis om gangen. Bare motvillig kommer hun på land for å tørke opp innimellom.

Legg igjen en kommentar