|||| FORSIDEN |||| FORBEREDELSER |||| BÅT OG UTSTYR |||| LOGGEN |||| REISEBREV |||| KONTAKT ||||


tirsdag 7.november 2006

Litt annerledes ferie på Grand Kanari.

Erik var blitt alene i båten og trengte selskap. Da var det bare å pakke sakene og forlate slapseføre og kulde i Oslo. Ankom båthavna i Las Palmas 26. oktober sent på kvelden. På avstand ser havnen ut som et virvar av master og stag, og mange hundre større og litt mindre seilbåter samles; de fleste for å fortsette videre over Atlanterhavet.

f0044-jon  f0038-havna

For meg som bare har begrenset seilerfaring fra noen charterturer i Adriaterhavet og småturer på Oslofjorden, er dette en helt annen verden. Her snakkes det et helt annet språk, og det meste dreier seg om overfarten som nærmer seg. Det kan kanskje sammenlignes med skiløpere i Birkebeinerrennet i ukene før start. Vanskelig å tenke eller samtale om annet enn det som skal skje. Noe som intensiveres dag for dag samtidig som en innbitt og nervøs stemning utvikles. Utstyr, taktikk, vær og føreforhold. I båthavnen utveksles det erfaring og kunnskap, det sjekkes og dobbeltsjekkes, det pusses og vaskes, det skrus og smøres. Og ikke minst skal det handles og bunkres. Pengene sitter løst, og leverandørene på land gnir seg vel litt ekstra i hendene om dagen. Jeg spurte Erik et dumt spørsmål en dag, om det var ett eller annet han hadde? `Jeg har alt` var svaret. Og slik er det nok med de fleste båtene her nede. Her er det meste, og mye finnes det dobbelt opp med. Hvis man begynner å telle ombord, er det for eksempel ikke få elektroniske innretninger man kan holde kontakt med omverden med. Det finnes også diverse satelittbaserte instrumenter som til enhver tid forteller hvor på kloden man befinner seg.

f0101-mast-insp_  untitled2

Masta sjekkes. Prøve å åpne septikken

Selv om jeg bare skulle tilbringe 10 dager om bord og mønstre av i god tid før starten, blir man liksom dratt med inn i stemningen. Kanskje skulle jeg forsøkt å få tre ukers fri likevel, slik at jeg kunne vært med over? Men i utgangspunktet var det altså ikke så fristende å ikke se eller føle fast grunn på mer enn tjue dager. Kanskje et annet år…..?

Dessverre var det en del dårlig vær med mye regn de første dagene, men etter noen dager gjorde vi båten seilklar for start neste morgen for en tur over til Teneriffe. Men etter en god middag og noen gin/tonnic i båten til Åge (fra Tønsberg), ble beslutning tatt om nattseilas over til Santa Crus. Meget eksotisk forslag der og da. Lite vind førte til mye motorbruk, men en flott tur med mange stjerner, måneskinn, soloppgang, regnbuer og avslutning i troperegn. I båthavna i Santa Crus hadde Erik selvfølgelig bekjente som vi ble liggende ved siden av.

aage  f0070-jon-har-vakta

Åge. Jon har vakta

Vi ble her i to netter, og vi brukte den midterste dagen til å utforske øya pr. leiebil. Planen var å bestige Spanias høyeste fjell, men det dårlige været gjorde at heisen var stengt, og dessuten viste det seg å være svært vanskelig å skaffe tillatelse til å få lov til å gå de siste høydemetrene til topps. Men en fin kjøretur hadde vi, opp i nesten 2 500 m. høyde, og ettermiddagen tilbrakte vi på stranden i Las Americas.

maane

Månelandskap

Returen til Las Palmas gikk i meget god fart med seilvind skrått bakfra. Inntil vi rundet nordspissen på Grand Canari. Der målte vi 18 m/sek midt i trynet, og med full motorkraft var det bare marginal bevegelse i riktig retning. Men Erik hadde erfaring fra verre havstrekninger, og med en minimal seilføring og med et alternativt veivalg, fikk vi litt fart på skuta igjen. Morsom erfaring for en landkrabbe.

f0093-erik  f0060-ved-kartbordet

Erik klissvåt Jon ved kartbordet

Været bedret seg utover i uken, og noen turer til strendene og sola sør på øya var helt greit. Charterturer og grisefester har aldri vært min sterke side, men noen timer på en sandstrand går ganske fint. Veldig mye rart å se av mennesker, men vi er sikkert ganske rare vi også.


sitte  strand

Erik og jeg har fått skravlet mye, og løst mange verdensproblemer. Kveldene på akterdekket med rødvin og stearinlys har vært hyggelige, selv om jeg sikkert var av feil kjønn for slike arrangementer. Jeg misunner de som klarer å realisere drømmene sin. Det handler om å leve mens man kan, og ta noen sjanser av og til. Neste gang skal det bli min tur! Ikke seilbåt, kanskje, men noe som innebærer en lang pause fra daglige rutiner hjemme. Jeg regner med at Erik og mannskapet får en kjempefin tur over til Caribien. Forberedelsene er det neppe noe i veien med. Ha en god tur, og takk for 10 fine dager om bord.

Jon F

For meg som bare har begrenset seilerfaring fra noen charterturer i Adriaterhavet og småturer på Oslofjorden, er dette en helt annen verden. Her snakkes det et helt annet språk, og det meste dreier seg om overfarten som nærmer seg. Det kan kanskje sammenlignes med skiløpere i Birkebeinerrennet i ukene før start. Vanskelig å tenke eller samtale om annet enn det som skal skje. Noe som intensiveres dag for dag samtidig som en innbitt og nervøs stemning utvikles. Utstyr, taktikk, vær og føreforhold. I båthavnen utveksles det erfaring og kunnskap, det sjekkes og dobbeltsjekkes, det pusses og vaskes, det skrus og smøres. Og ikke minst skal det handles og bunkres. Pengene sitter løst, og leverandørene på land gnir seg vel litt ekstra i hendene om dagen. Jeg spurte Erik et dumt spørsmål en dag, om det var ett eller annet han hadde? `Jeg har alt` var svaret. Og slik er det nok med de fleste båtene her nede. Her er det meste, og mye finnes det dobbelt opp med. Hvis man begynner å telle ombord, er det for eksempel ikke få elektroniske innretninger man kan holde kontakt med omverden med. Det finnes også diverse satelittbaserte instrumenter som til enhver tid forteller hvor på kloden man befinner seg.

Masta sjekkes. Prøve å åpne septikken

Selv om jeg bare skulle tilbringe 10 dager om bord og mønstre av i god tid før starten, blir man liksom dratt med inn i stemningen. Kanskje skulle jeg forsøkt å få tre ukers fri likevel, slik at jeg kunne vært med over? Men i utgangspunktet var det altså ikke så fristende å ikke se eller føle fast grunn på mer enn tjue dager. Kanskje et annet år…..?

Dessverre var det en del dårlig vær med mye regn de første dagene, men etter noen dager gjorde vi båten seilklar for start neste morgen for en tur over til Teneriffe. Men etter en god middag og noen gin/tonnic i båten til Åge (fra Tønsberg), ble beslutning tatt om nattseilas over til Santa Crus. Meget eksotisk forslag der og da. Lite vind førte til mye motorbruk, men en flott tur med mange stjerner, måneskinn, soloppgang, regnbuer og avslutning i troperegn. I båthavna i Santa Crus hadde Erik selvfølgelig bekjente som vi ble liggende ved siden av.

Åge. Jon har vakta

Vi ble her i to netter, og vi brukte den midterste dagen til å utforske øya pr. leiebil. Planen var å bestige Spanias høyeste fjell, men det dårlige været gjorde at heisen var stengt, og dessuten viste det seg å være svært vanskelig å skaffe tillatelse til å få lov til å gå de siste høydemetrene til topps. Men en fin kjøretur hadde vi, opp i nesten 2 500 m. høyde, og ettermiddagen tilbrakte vi på stranden i Las Americas.

Månelandkap

Returen til Las Palmas gikk i meget god fart med seilvind skrått bakfra. Inntil vi rundet nordspissen på Grand Canari. Der målte vi 18 m/sek midt i trynet, og med full motorkraft var det bare marginal bevegelse i riktig retning. Men Erik hadde erfaring fra verre havstrekninger, og med en minimal seilføring og med et alternativt veivalg, fikk vi litt fart på skuta igjen. Morsom erfaring for en landkrabbe.

Erik klissvåt Jon ved kartbordet
Været bedret seg utover i uken, og noen turer til strendene og sola sør på øya var helt greit. Charterturer og grisefester har aldri vært min sterke side, men noen timer på en sandstrand går ganske fint. Veldig mye rart å se av mennesker, men vi er sikkert ganske rare vi også.

Erik og jeg har fått skravlet mye, og løst mange verdensproblemer. Kveldene på akterdekket med rødvin og stearinlys har vært hyggelige, selv om jeg sikkert var av feil kjønn for slike arrangementer. Jeg misunner de som klarer å realisere drømmene sin. Det handler om å leve mens man kan, og ta noen sjanser av og til. Neste gang skal det bli min tur! Ikke seilbåt, kanskje, men noe som innebærer en lang pause fra daglige rutiner hjemme. Jeg regner med at Erik og mannskapet får en kjempefin tur over til Caribien. Forberedelsene er det neppe noe i veien med. Ha en god tur, og takk for 10 fine dager om bord.
Jon F

Ett svar til “Litt annerledes ferie på Grand Kanari.”

  1. hahatunchik sier:

    Неплохо. Интересный сайт. Есть что почитать.

Legg igjen en kommentar