|||| FORSIDEN |||| FORBEREDELSER |||| BÅT OG UTSTYR |||| LOGGEN |||| REISEBREV |||| KONTAKT ||||


lørdag 30.desember 2006

Atlanterhavskryssingen

ST. Lucia 14 desember 2006. Land, land, at man kan være så glad for å se land. I skrivende stund ser vi det for første gang på 18 dager. Nå vet vi hvordan Columbus og de andre oppdagerne hadde det!

1

Det har vært en kjempetur, vi har hatt lite problemer, og er vel noe sjokkert over alle problemene som våre konkurrenter har hatt. Vårt største problem er drittkastinga til kapteinen. Foruten å være kaptein og kokk, har han jo stort sett en løsning på alle problemer. Så da septikktanken var tett (igjen), var det ned med seil, firing av kapteinen utover ripa med en gummislange. Da den var plassert i hullet. Så var det for meg å pumpe proppen løs. Det funka som bare det bortsett fra at Erik gledesstrålende kom opp til ripa med gummislangen pekende rett mot Arnes åpne kjeft, og jo da, plutselig stod dritspruten rett ut av slangen, og Arne måtte skrubbes både innvendig (med akevitt) og utvendig.

2

Vi har jo egentlig funnet ut at skuta har seilt av seg selv, vinden har vi jo hatt i rumpa siden Gran Canaria, vi kunne jo bare satt forseil, stilt vindroret på flatt lens og da hadde vi kommet hit til St Lucia, og i grunn så er det vel det vi har gjort. Forandret svært lite på seilføring. Stort sett 2 forseil på dagtid og et på natta (hvis lite vind har vi turt 2). Storseilet har vi brukt kun et par dager.

31

Den første uka tok vi det veldig med ro, men så fikk vi jo mail hjemmefra om at vi falt på statistikken. Søren og, dette er jo en regatta. Slutt på vindror, her skulle det håndstyres. Vår iver varte noen dager, vi føk oppover listene igjen, men så var det slutt. Vi var vel så høyt oppe som vi hadde kapasitet til, så da ble det så som så med iveren igjen. Frem med bøker igjen, båten kunne styre seg selv. Vår plassering var konsolidert???

31

Dagens høydepunkt (foruten vår daglige rasjonerte pils) har etter hvert vært å ta ned resultatlister på kvelden. Hvordan ligger vi an i forhold til de andre norske? Erik har jo seil parallelt med flere av de helt fra Norge og er blitt godt kjent med de fleste (2 mnd i Gran Canaria). Og der må vi jo være fornøyd. Den siste innspurten vil vise om vi greier å holde Meadow bak oss, og kanskje greier vi å hente inn Dumle? Det hadde gjort dagen for Erik, det vet vi.

51

Vi klarte å holde både Meadow og Queen of Hearts bak oss, men Dumle kom noen timer før oss i mål.

6

Gutta fra Meadow

De siste dagene har det vært fortvilelse og glede om hverandre ettersom vinden har dabbet av eller tatt seg opp. Stadig nye kalkulasjoner om ETA, ville vi greie St Lucia i dagslys torsdag? For 2 dager siden så det mørkt ut, nesten vindstille (atlantisk målestokk), vi greide så vidt 5 knop. Pokker! Rumpunchen på torsdag så ut til å blåse bort, eller mangel på så dann. Heldigvis mer vind, men så i går ny katastrofe, fallet til genovan røk, seilet falt i vannet og tvinnet seg under båten. Vi så på nytt rumpunch og fest forsvinne ned i havet (sammen med seilet). Men i løpet av en times tid hadde vi fikset problemet og skjøt på ny fart.

7

Rasmus måtte i masta for å hente fallet.

Godt det bare er mannfolk om bord, for rene har vi ikke vært. Så nå er det siste finpuss av båt og mannskap før ankomst.

8

Vi rundet Pigeon Island 13:15, fikk strammet in skjøtene og seilte over mål 13:22 etter 18 døgn 4 timer og 22 minutter.

9

ARC ledet oss in til brygga hvor vi ble møtt av en delegasjon fra ARCen. Rompunch ble servert og en stor fruktkurv ble overrakt mannskapet. Godt å sette føttene på land igjen.

10

Ett svar til “Atlanterhavskryssingen”

  1. Arne sier:

    Fin tur over Atlanteren. Lengter ned igjen. Rart å se foto av fire fargete mennesker på kaia. Mannen helt til venstre var ikke med på turen!

Legg igjen en kommentar